|
Med Takk til Hausten
Jakob Sande/mel. Widar Bjerkaker
Det kveldar over fjord og sund
Og månemannen, blid og rund
meg heim til hytta hentar.
Eg ror min båt i ro og mak
med jamne, seige åretak
dit naustet står og ventar.
Alt lever kring meg der eg ror,
eg høyrer det i djupet gror
det boblar stilt og kokar.
Eg nikkar nøgd og tenkjer mitt;
at no får fiskarmannen sitt
på garn og line krokar.
Og inn på land i tjor og kve
Eg skimtar hest og velfødd fe
som jortar smått og beitar.
Og høgt i heia mot det blå
og flokk på flokk so vidt kan sjå
av sauer og av geiter.
I bakkehall står korn på staur
snilt lokka fram av mold og aur
av trauste bondehender.
Ein havreteig, ein flekk med bygg
so pass det blir litt julebrygg
for folk i desse grender.
Dei søv, dei søv dei fleste no.
Gud unne alle legero
for gikt og skatteplage.
Og difor: vak og ver på vakt
du guds-innsette styresmakt
so ingen treng å klage.
So svinger eg min gamle hatt
og ynskjer folk og dyr godnatt
som her går inn i freden.
Om meg og mitt ver like glad,
eg finn nok nattero ein stad
der berre eg er beden.
|