|
Andante
Inger Hagerup/Mel. Widar Bjerkaker
Jeg stod en gang og stirret
På årets første sne
Som falt i våte dotter
På gjerde og på tre
Og en jeg hadde elsket
Stod stille like ved.
Vi stod mens sneen silte
Fra himlens hvite sjakt
Hans bleke munn var lukket
Med ubønnhørlig makt,
For her var veiens ende
Og nå var allting sagt.
Jeg stod og så på sneen
Som fylte våre spor
- små graver som ble dekket
og jevnet uten ord.
Jeg tenkte: slik er slutten
På alle ting på jord !
Men han jeg hadde elsket
han elsket ingen mer.
Nå ligger han så stille
Blant kirkegårdens trær,
Og hun som sist ble ensom
Har plantet blomster der.
|